Skriftstørrelse:

På stasjonen i Odense skulle jeg kjøpe en plassbillett i tillegg til den rundreisebilletten jeg hadde. Da jeg kom fram til skranken så ekspeditøren på meg og på medaljene og så kom det spontant – ”Skal det være 1. klasse” – de trodde kanskje det var en italiensk minister som skulle ha plassbillett. Ved ankomsten til Tivoli ble jeg mottatt av Vibeke Hertzberg som lukket meg inn gjennom Tivoligardens inngang. Hun var full av begeistring over de flotte fyrene som hun sa, som hadde representert Fjeldets Bataljon under Gardens Dag 24. mai. Hun var også veldig  begeistret over bildet
”Holbergsuiten” som Fjeldets Bataljon overrakte i gave. Det hadde fått plass på hennes kontor. Hun fortalte meg at jeg skulle gå til sceneinngangen i Konserthuset og der ville Sven Hansen  lukke meg inn. Der møtte jeg en stolt og glad Sven Hansen og  kom inn bak scenen mens Tivoligarden gjennomførte de siste prøver. På dirigentplassen sto den musikalske leder Svend Kragelund med taktstokken i  høyre hånd og ga sine instruksjoner, men da han fikk se meg snudde han seg halvt mot meg og utbrøt – ”Hei Harald” – helt fantastisk. Den siste finpussen ble unnagjort og Tivoligarden gikk for å kle seg om til konserten Fra Sven Hansen fikk jeg utlevert programmet for konserten og så ble det tur rundt i Tivoli før jeg skulle møte til konserten ca. kl. 19,00.

Det var strålende vær og mye folk i Tivoli og deriblant en gruppe psykisk funksjonshemmede. En av disse kom bort til meg og stilte seg opp foran meg – ”Hva må du gjøre for å få så mange pene medaljer?”, spurte han. Jeg forklarte ham hvor jeg kom fra og hvor mange år jeg hadde gått i buekorps og hvorfor jeg hadde fått medaljene. Han synes medaljene var veldig pene og sa til sist – ”Det er i orden du”. Så det var ikke bare ekspeditøren i Odense som ble imponert.

Litt før kl. 19,00 var jeg på plass igjen og ble sluppet inn sceneinngangen og ble vist til reservert plass i første rekke. Konserten var delt i to avdelinger hvor Tivoli- Gardens Musikkorps spilte første avdeling og Den Kongelige Livgardes Musikkorps i den andre.
Konserten ble avsluttet med finale hvor begge korpsene spilte sammen.
Tivoli-Gardens Musikkorps fremførte verker av W.A. Mozart – H.C.Lumbye, Emmerich Kalmàn, Ram Katsjaturian, Leonard Bernstein og Renè Højlund Rasmussen. Så det ble fremført både ouverture til operaen Tryllefløyten, potpourri fra operetten Czardasfyrstinnen, ballettmusikk fra baletten Gayaneh,  Symphonic Dance Music fra West Side Story, samt uroppførelse av Jubileums March under meget myndig ledelse av deres 16 årige dirigent Andreas K. Gjerde. Han har jeg hilst på flere ganger både i Bergen og i Tivoli.

Den Kongelige Livgardes Musikkorps fremførte flere Jazz Suiter og marsjer og spesielt Nikolai Rimsky-Korsakovs Humelbien  med solist på klarinett var det sving over.. Dirigenten deres var italieneren Giordano Bellincampi som var en opplevelse i seg selv. Han var virkelig Italiener med stor I.

Det var kraftige applauser etter hvert nummer og det var stigende stemning i den fullsatte salen,
Som avslutning kom så finalen hvor begge korps spilte sammen og jammen var det Tivoligardens unge dirigent som dirigerte begge korpsene. Det ble trampeklapp og folk reiste seg i salen og bravoropene runget over salen. Folk ville rett og slett ikke gå hjem. Det ble derfor gitt et ekstranummer også det dirigert av Andreas.
Konserten varte fra k. 19,30 til 22,10. Jeg hadde fått oppleve en fantastisk musikalsk aften og jeg var glad og lykkelig i hele meg. Jeg hadde unt alle Fjellagutter til også å få kunnet ta del i denne opplevelsen.

Etter konserten var det sammenkomst i konserthuset for ca 30 innbudte gjester, også dette var jeg invitert til. Her ble det servert Sandwich med forfriskninger. Her traff jeg også Jesper  Hertzberg, sjefen for Tamburkorpset da de var i Bergen. Han  kom også og hilste og syntes det var  en så flott opptreden av representantene fra Fjeldets Bataljon den 24. mai. Jeg fikk også snakket mer med Svend Kragelund og Sven Hansen. Etter en stund dukket det opp en liten spinkel fyr i shorts og kortermet skjorte – kunne det være dirigenten Andreas ? Jeg måtte spørre Vibeke Hertzberg om det var han. Ja, det er det sa hun da må jeg hilse på ham. Med en gang han så meg så kom han bort – Hei, Harald kjekt å se deg. Jeg måtte ønske han til lykke med konserten og jeg synes han var mektig imponerende. Jeg sa til ham at han burde gå videre for å utdanne seg til dirigent. Han viste ikke helt, men nå måtte han slutte for han fylte 16 år dette året.  Men han hadde en drøm om å  kunne utdanne seg videre som dirigent. Jeg ønsket ham lykke til videre. Det ble en meget hyggelig aften med mange hyggelige samtaler
med lederne av Tivoligarden og venner av Tivoligarden. Jeg tror det ble knyttet enda sterkere bånd mellom Fjeldets Bataljon og Tivoligarden denne kvelden. Det gjorde slettes ingen ting at jeg først var hjemme i Odens kl. 02,00 den natten.
Jubileumskonsert nr. 2 arrangeres i Tivolis konsertsal  søndag 6. september. Til denne konserten er jeg også invitert sammen med flere  Fjellagutter. Da blir det konsert med Tivoligarden og et korps sammensatt av tidligere medlemmer av Tivoligardens orkester.
Jeg garanterer en stor kveld i konsertsalen. De som er interessert i å være med må ta kontakt med Arild Madsen - begrensete plasser.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------