Skriftstørrelse:

Først får vi vel spørre deg om når du begynte i bataljonen, og hvor lenge du gikk?
Jeg begynte i 1973, i 2. pelotong under Jostein Sørensen. Jeg var førstesoldat under jubileet i 1977 og adjutant for Are Jerdal året etter, før jeg avsluttet som faneoffiser i 1979.

Det er jo etter hvert blitt noen år siden 1973, men kan du huske hvorfor det ble Fjeldets for deg?
Jeg gikk jo på Krøbben, i klasse med Trond Andersen og Svend-Roald Bjerga, så det var de som vervet meg.

Kan du si noen ord om hvordan det var å gå i bataljonen da du var med?
Det var utrolig gøy. Vi var et ganske stort korps den gangen, og det var inspirerende med kameratskapet og forbildene vi hadde blant dyktige offiserer.

Har du en morsom episode fra din tid som aktiv, og som du kan dele med oss?
Da tenker du vel på den gangen jeg ble sendt hjem fra 17.maiprosesjonen? Vi hadde fått streng beskjed om nulltoleranse for pølsespising på Festplassen, men fristelsen ble for stor da en venninne tilbød meg. Straffen var knallhard, og det var slutten på marsjeringen den dagen! Episoden er for øvrig morsommere nå, enn da jeg opplevde den…

Mange i byen husker deg sikkert fra din tid som ansatt i SK Brann. Kan du fortelle oss litt om yrkeskarrieren din innen fotballverden? Kanskje du kan begynne med hvordan det hele startet?
Jeg startet Manchester Uniteds supporterklubb fra gutterommet i 1981, og nå er den en organisasjon på nærmere 50.000 medlemmer fra hele Skandinavia. Jeg har arbeidet innen fotballen i 18 år og opplevd utrolig mye, både i Manchester United og Brann.

Vi har fått vite at fødselsdagen din er 26. september, som også er stiftelsesdagen for SK Brann. Selv om du nå er ansatt i Arna-Bjørnar, holder du vel fremdeles med Brann? Og hvem er favoritten din når det gjelder internasjonale klubber?
Der fikk du vel svaret i forrige spørsmål? Jeg holder selvfølgelig med Brann og United!

Har du noen hobbyer eller interesser utenom Fjeldets Bataljon og fotball?
Jeg leser mye, ser en del film og følger med på hva som skjer rundt oss i samfunnet. Så er jeg også far til tre, som krever sitt.

Uten at vi mener å granske både hjerte og nyrer på deg, kunne det jo vært artig å høre hvilken musikk du liker å høre på og hvilke bøker du gjerne leser?
Jeg er altetende innenfor musikk, fra 70-tallsband som Queen og Sparks til dagens folkrock som Laura Marling. Ellers leser jeg mye krim, Michael Connelly, James Lee Bruke, Peter Robinson med flere.

Du avløser nå Frode Mæhlum, som vi må være enige om har vært en enestående formann gjennom de siste ti årene. Har du noen tanker om hvordan det blir å «hoppe etter Wirkola»?
Frode har gjort en stor innsats gjennom mange år, og jeg veldig ydmyk i forhold til rollen. Uansett er jeg avhengig av gode kolleger i styret og i foreningen for øvrig. Her snakker vi om at mange må dra lasset sammen!

Det er jo ikke så mange dagene siden du ble valgt til formann i «gamlekarforeningen». Har du fått tid til å tenke over om det er noen spesielle arbeidsoppgaver du ser frem til å ta fatt på?
Oppgave 1, 2 og 3 må være å hjelpe Fjeldets Bataljon til å overleve dagens krise. Det er tungt å drive i buekorpsbevegelsen i dag, det er stor konkurranse om barn og ungdoms fritid, men jeg er sikker på at vi skal klare å holde liv i korpset og forhåpentligvis bidra til å bygge det større og sterkere. Det finnes ikke alternativ til det. Alle andre oppgaver kommer i andre rekke, men det er klart at både foreningen og huset trenger god styring om de skal bli fungere som gode redskaper for Fjeldets. Vi bør øke medlemstallet i foreningen, og ikke minst få medlemmene til å betale kontingenten, økonomien er viktig for å nå målene vi skal sette oss.

Tenker du at noe av det du har fått som ballast opp gjennom årene kan komme til nytte for deg som formann?
Jeg har god erfaring fra organisasjonsliv og strategisk arbeid, og jeg er vant til å være en lagspiller. Det er ikke tvil om at vi må være mange som må trekke i samme retning om vi skal få Fjeldets Bataljon opp mot gamle høyder.

Bataljonen er, som vi alle vet, for tiden dessverre inne i en vanskelig periode hvor de sliter med lav oppslutning. Du skulle vel ikke tilfeldigvis ha noen råd til de aktive om hva de kan gjøre for å klare seg over denne kneiken?
Engasjement er avgjørende. De skal få all den hjelp de trenger fra foreningen, men de må ha et ønske om å få det til. Med kameratskap, samhold og sterk vilje er det ingen grenser for hvor langt de kan nå.

Før vi avslutter intervjuet med deg - har du noe annet du ønsker å si noen ord om?
Jeg er veldig glad for tilliten Foreningen Fjeldgutten har vist meg, og jeg håper at jeg kan vise meg tilliten verdig.

Vi føler oss trygg på at Hans vil lede styret med stø hånd og løse oppgavene fremover på beste måte. Samtidig benytter vi anledningen til å ønske ham lykke til, og håper at han får en strålende tid som foreningsformann i tiden som kommer.