Skriftstørrelse:

 

De fleste har kanskje fått med seg at det i år (2007) er fire korps som har jubileum. Men det er kanskje ikke så mange som vet at det i år er 30 år siden Buekorpsmuseet i Murhvelvingen åpnet dørene.

 

For å markere dette jubileet på vår måte, dro vi ned for å ta en prat med Arne Ellingsen. Alle som en eller annen gang har tatt turen innom, vet nok hvem han er. For i alle årene Buekorspmuseet har eksistert, han har vært både omviser og museets meget elskverdige ansikt utad. Og hvor du enn måtte treffe på ham, kan du være ganske sikker på at der samtidig vil være en befriende humor og lett stemning.

 

Vi forslår til å begynne med at han setter oss litt inn i museets forhistorie, og Arne forteller:

Fra 1930 og frem til 1937 ble det i bergensavisene og i forskjellige buekorpsblad argumentert for og mot et buekorpsmuseum. Det var den unge Gustav Johnsen, medlem i Verftets Gamlegarde, som slapp løs ideen om et buekorpsmuseum. Han ble senere kjent under navnet Gustav Rosing. Det skulle deretter gå hele 33 år før tanken om et buekorspmuseum skulle bli tatt opp igjen. Det ble da kalt inn til et møte 19. oktober 1971 på Gamle Bergen. En av initiativtakerne var Torstein Sletten. Der ble det satt ned en komite for å ta seg av saken. I 1974 og 1975 ble det sendt en søknad til Bergen kommune om å få overta lokaliteter i Murhvelv-bygningen. Det er kommunen som eier bygningen. Museet fikk så overtatt disse lokalene i 1975 av bystyret, og det ble satt i gang med oppussing. Høyesterettsadvokat Gunnar Greve var en av dem som fikk satt i gang en innsamlingsaksjon. Buekorpsmuseet ble offisielt åpnet 26. mai av ordfører Eilert Eilertsen.

 

Vi vil gjerne vite om du husker noen spesielle episoder som har hendt på museet i løpet av disse årene?

Jeg kan jo for eksempel nevne en gang da jentekorpsene hadde startet opp og kom inn her, så var det jo folk her inne som spurte om vi tok imot jentekorpsene. Det gjør vi jo selvfølgelig, for vi er jo et åpent og nøytralt museum.

Så hender det jo av og til at det kommer folk inn her og begynner å gråte når de ser seg selv på bilder, eller når de ser fanen fra den tiden de var med.

 Det har vært flere fjeldgutter som har hatt tilknytning til museet opp gjennom tiden, og vi spør Arne hva han kan fortelle om disse.

Alf Thomassen var med i komiteen allerede før starten. Han  var omviser i museet helt fra begynnelsen av. Like etter at museet hadde åpnet kom også jeg med, og Alf og jeg sto her sammen. Men så etter noen år måtte han dessverre trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Det var forresten Alf som lærte meg alt om arkivarbeid, noe jeg senere har hatt stor nytte av. Jeg må også nevne at det er mye takket være Alf at Fjeldets har sitt rikholdige arkiv. Før han døde, pleide jeg ofte å besøke ham og konen da de bodde oppe i Ole Irgens vei.

 

Jostein Sørensen var også med i komiteen allerede før museet åpnet, og han var senere også med i styret. Jeg vil også nevne avdøde Petter Sædal. Han var med i en årrekke og gjorde en særdeles god innsats, noe vi alle setter stor pris på.

Det har jo også vært andre fra Fjeldets opp gjennom årene som har hjulpet til. Men det er vel disse tre jeg vil nevne spesielt.

 

Mange korps har hatt spesialutstillinger her i museet. Er dette noe som går på rundgang?

Nei, det gjør det nok ikke. Vi spør om det er noen som er interessert i å stille ut, og det er ofte i forbindelse med jubileer at dette kommer i stand.

 I år er det jo fire korps som har jubileum. Er det noen av disse som skal ha utstilling?

Foreløpig er det mye som er uvisst på grunn av at det aktuelle rommet ikke er i stand for tiden. Folk fra bymuseet har vært her, og de har kommet med sin konklusjon om hva som bør gjøres med rommet. Men det de har skissert blir kanskje litt for kostbart for oss. Derfor har vi ennå ikke bestemt oss for hvilken løsning vi vil gå inn for. Så inntil videre får spesialutstillingene vente til dette blir ferdig.

 

Dere i Fjeldets har jo hatt et par vellykkede spesialutstillinger her gjennom årenes løp, og på den måten har dere fått vise dere frem og fortelle om korpsets eldre og nyere historie.

 Synes du folk er flinke til å besøke museet?

Vi er ikke helt fornøyd, og kunne nok ønsket oss flere folk innom dørene. Den beste tiden for besøk er nok i selve buekorpssesongen, som nå er like om hjørnet. Ikke bare i sesongen, men hele året er det vi håper på.

 Vet du hvor mange besøkende det har vært i løpet av disse 30 årene?

Nei, vi har ikke noen oversikt over det. Hvis jeg skulle anslå noe, ville jeg si om lag 800 – 1000 besøkende årlig.

 Hva mener du skal til for at ennå flere vil ta turen innom?

Jeg synes korpsene er for lite flinke til å komme inn her i sesongen for å se hva som foregår. De må jo også gjerne prøve å få med foreldrene.

Vi har også hatt to utstillinger i Lagunen, pluss en faneutstilling i Permanenten for å komme ut til folk og vise noe av det vi har å by på. Dessuten er jeg rett som det er i avisen for å skape litt blest omkring Buekorspmuseet, og på den måten prøve å trekke litt flere besøkende.

 

En annen ting er skolebesøk. I fjor hadde vi Krohnengen skole innom. De kom klassevis, og hver klasse var her en time. Dette er noe vi kommer til å ta opp igjen når vi er kommet i orden her.

 Mange korps sliter for tiden i motvind når det gjelder tilslutning. Hvordan tror du museet best kan være til hjelp i rekrutteringsarbeidet for buekorpsbevegelsen?

Buekorspmuseet er nøytralt, og måten vi kan hjelpe korpsene på når det gjelder rekruttering, er å drive generelt opplysningsarbeid om buekorpsbevegelsen. Men det er korpsene selv som må drive vervekampanjer og skaffe gutter. Og ikke minst er det like viktig at de klarer å holde på guttene.

Nå er det jo et par av jubileumskorpsene som skal på langtur i år. Dere skal jo til Danmark og får også besøk av Tivoligarden. Dette er nok med på gi de aktuelle korpsene økt tilslutning. Men de bør heller ikke bli slik at man må på utenlandstur hvert eneste år for å få gutter.

 

Jeg vil også oppfordre de forskjellige buekorpsrådene til å sette inn en notis i avisen når de har holdt offisersvalg og hvilket sesongprogram de har, slik at vi vet at de fremdeles er i virksomhet. Det kommer ofte folk her i museet og spør om det og det korpset skal gå i år, og da vet jeg ikke alltid hva jeg skal svare.

I år synes jeg Fjeldets har vært flinke med avisartikler, og i likhet med Nygaards, har dere laget en virkelig flott verveavis.

 

Er det planlagt noe i forbindelse med at museet nå er 30 år?

Nei, foreløpig er det ikke avgjort noe i forbindelse med feiringen, men en eller annen form for markering regner jeg med at det blir. En ting som jeg selv kunne ønske meg, var at en av byens forretninger ville låne oss et utstillingsvindu.

 Har museet noen fremtidsplaner som kan røpes?

Ja, vi har jo som kjent for liten plass, og har i den anledning vært i kontakt med kommunen for å høre om de kan skaffe oss større lokaler. For oss er dette et økonomisk spørsmål. Det er jo ikke bare å gå i gang med et slikt prosjekt uten å ha både planer og finansiering på plass.

 For en tid tilbake gjorde Buekorpsmuseet et stort løft ved å fotografere alle fanene på profesjonell måte i et fotostudio. Er det planlagt noen lignende prosjekter fremover?Vi er inne på tanken om å få laget en bok om småkorpsene som har vært, og også få laget en fanebok med bilder og artikler. Men disse planene ligger foreløpig på vent.For en tid tilbake laget  vi et hefte om korps utenfor Bergen. Det dreier seg om over 30 korps, og etter hvert har vi fått så mange nye opplysninger og disse at vi nå vurderer å lage en oppdatering. Det har jo også vært laget en utstilling med dukker som viser de forskjellige korps sine uniformer. Det var et ektepar, hvor han har gått i Markens Bataljon og hvor hun er interessert også, som har laget disse. Jeg synes dette er et verdifullt bidrag til utstillingen. Er det noen av de utstilte tingene du selv setter spesielt pris på?

Ja, jeg setter selvfølgelig stor pris på Hetland kunsten. Dette er en hel serie originale bilder med motiver fra buekopsverden. Disse bildene synes jeg er noe av det flotteste vi har her inne. Jeg vil også fremheve dukkene som viser uniformene.

 Andre ting du har lyst til å nevne?

Ja, jeg vil gjerne opplyse om at vi har absolutt all litteratur som er utgitt i forbindelse med byens korps.

Ellers har vi nylig fått laget og utgitt en tromme CD. Vi var så heldige at vi fikk tillatelse til å benytte et Hetlandmotiv på omslaget. På platen finnes gamle både opptak som er gjort i forbindelse med en tidligere utgitt musikkassett, og nye opptak hvor alle korpsene har trommet inn marsjene på den måten de trommer dem på.

Vi har jo også andre ting for salg her. Her kan du for eksempel få kjøpe forskjellige blader, bøker, krus, buekorpsvideo og kassett/LP av Sandvikens Ungdomskorps.  med alle korpsenes marsjer. Fortunens Musikkorps spilte også inn alle marsjene i 1970. Disse er nå kommet i nytt opplag på CD. Her finnes gamle opptak som er gjort i forbindelse med en tidligere utgitt kassett, samt fra en kassett som Dræggens Buekorps har. Vi har også andre ting for salg.

   

Er det riktig at du klipper ut og samler på alle avisartikler med buekorpsstoff?

Jo, det stemmer nok det. Jeg begynte å samle på utklipp en tid etter at jeg kom med i museet.

 

Jeg har også gått igjennom gamle aviser på biblioteket. Her har jeg blant annet funnet frem til artikler i Børnenes Blad om bueskytterforeninger, og en artikkel fra 1858 med liste over hvem som hadde fått gevinstene i en utlodning som Nygaards hadde hatt.

Av og til må vi også gjøre litt ”research”. For eksempel en gang vi fikk overlevert en medalje med inskripsjonen ”Tistedalens Guttekops”. Dette er jo et sted utenfor Halden, men giveren hadde ellers ingen opplysninger omkring medaljen. Jeg skrev da et brev til Halden museum for å få oversikt over litteratur som var utgitt i forbindelse med Halden. Jeg gikk så opp på Universitetsbiblioteket, og der fant jeg etter mye leting frem til en bok som forklarte at den medaljen var laget på Kongsberg Våpenfabrikk omkring 1904 – 1905 til gymnasiegutter som hadde øvelser og holdt eksersis.

Det har vært korps rundt om i flere landsdeler, men vi regner jo med at det var i Bergen det hele startet. Man går også ut fra at det er etter modell fra Borgervæpningen at buekorpsene hadde sitt opphav. Borgervæpningsuniformen som vi har utstilt er autentisk, og er utlånt fra Historisk Museum i Oslo.

 

Mange synes at du er en både en nyttig og god ambassadør for hele buekorpsbevegelsen. Er det noen som har gitt deg noen form for påskjønnelse for denne innsatsen?

På grunn av mitt arbeid i museet fikk jeg i 1993 Den Gyldne Pil, som er den høyeste utmerkelse i Dræggens. Jeg har også fått Fortjenestemedaljen til Nordnæs i 1996, samt Buekorpskniven i forbindelse med museets 25-års jubileum. 

Du har jo selv gått i buekorps, har du noen andre fritidssysler?

Ja, jeg har gått i Dræggens. Men jeg vil si at jeg er like stolt av alle korpsene i byen. Når det gjelder andre interesser, så er jeg med i Postkortsamlere Vest, for jeg samler jo på postkort. Deriblant selvfølgelig buekorps postkort.

En annen hobby jeg har er båten Skibladner, som går på Mjøsen. Jeg reiser rett som det er til Gjøvik for treffe kjente og for å være med om bord. Men han understreker med et glimt i øyet at han ikke har ”et syskjenbarn” der.

Ellers går jeg hver torsdag og hører på Bergen Filharmoniske Orkester.

 Har du et ønske eller en oppfordring du vil komme med?

Vi er jo interessert i ting som folk har. Det er sikkert mange som har interessante saker og ting på loft og i kjeller, og dette er museet svært interessert i å få overta.

Vi er meget takknemlig for alt vi får.

 

Til slutt ønsker Arne Ellingsen oss alle hjertelig velkommen til en buekorpsprat i museet og minner oss på åpningstidene, som er lørdager fra kl 1100 til 1400 og søndager fra kl 1200 til 1500. I forbindelse med spesielle anledninger kan det også gjøres avtaler utenom disse tidene.

 

Vi takker Arne for praten, og håper han får storinnrykk i Buekopsmuseet i tiden som kommer.