En høyst interessant samtale

Skriftstørrelse:

Onsdag 3. november hadde Buekorpsmuseet invitert til samtale med temaet "Fjeldsiden, fra folk og bosetting til guttene i gaten", mellom forfatter Jostein Sørensen og førsteamanuensis Christopher Harris.

Det viste seg at det skulle bli mer enn fullt hus, og noen publikummere må ta plass i rommet ved siden av. Men med bruk av mikrofoner, fikk alle med seg samtalen. På et tidspunkt stoppet Jostein sin mikrofon å virke, så han måtte ta i bruk «buekorpsstemmen», som han sa.

Museets formann, Arild Lilleskare ønsket de fremmøtte velkommen, etter rundt halvannet års nedstenging når det gjelder foredrag. Han ga ordet videre til Knut Arne Olsen, som ledet samtalen. Knut Arne var sjef i Fjeldets Bataljon i 1973, han er tidligere formann i Buekorpsmuseet, og nå formann i Buekorpsmuseets venner. Knut Arne presentere så dagens hovedpersoner.

Christopher har vært til stor hjelp med skrivingen av boken, fortalte Jostein. Cristopher fortalte at da han kom som brite til Bergen i 1968, ble han interessert i byens lokalhistorie. Det viste seg at det var lite å finne om dette emnet. Imidlertid fant han mye lokalhistorie i buekorpsbøkene. Christopher sa at det ikke var historien om de store gatene i byen som interresserte ham, men bydelsstrøkene omkring sentrum.

På spørsmål fra Knut Arne, svarte Jostein at historieinteressen hans ble vekket allerede i tidlig skolealder. Familien hadde historieinteresse, og i særdeleshet når det gjaldt lokalhistorikk. Da Jostein var aktiv i bataljonen, syntes han dessuten at det var spennende å høre gamlekarene fortelle. Dette var historier som gjerne gikk helt tilbake til 1920-tallet. Jostein har også maritim historie som interessefelt, og her var det igjen familien som sporet interessen. Mange i familien var nemlig sjøfolk med gode historier å fortelle.

Knut Arne spurte om det ikke kunne betegnes som galskap å lage en historiebok på over 800 sider for et buekorps. Jostein svarte at sidetallet ikke var et tema innledningsvis. Først trodde man at det kunne dreie seg om en bok på 400 sider, noe som senere ble oppjustert til 500 sider. Men etter hvert ballet det på seg med stoff, og det åpenbarte seg at det ville bli en gigantisk bok på over 800 sider.

Jostein sa videre at det har vært skrevet lite på detaljnivå om fjeldstrøket. Ordet nærhet har vært viktig for ham å formidle – det å komme tett på personene som har bodd i strøket, eller som har gått i bataljonen.

Stifter av bataljonen, Georg Gjertsen, fant ut at han ville skrive sine erindringer fra guttedagene i Bergen. Han kalte dette for sin selvbiografi. Sønnen Eyvind utvandret til USA. Farens papirer var sendt til ham, og det var Alf Thomassen, leder av den første historiekomiteen for Fjeldets Bataljons arkivkomite, som fikk utlånt papirene fra Eyvind Nordal Gjertsen på 1930-tallet. Det var litt artig å se at det hele var skrevet på 17. mai-komiteen i Bergen sine brevark. Gjertsen hadde nemlig vært formann i komiteen.

Christopher synes det er flott at Gjertsen fortalte om boforholdene på Fjeldsiden. Jostein sa at byggene her ikke var satt opp etter en strukturell plan. Med enkelte unntak er byggene satt opp etter den store brannen i 1702. Husene ble bygget der topografien tillot det. Det er få gater i området – mest smug og bakker. Men den uensartede bygningsmassen gir identitet og sjarm.

Cristopher mener at det er flere av dagens hus på Fjeldsiden enn antatt, som har stått der siden før brannen i 1702. Mange av husene var nemlig ikke anmerket som brent på et gammelt kart som viser dette. Jostein minnet om at mange av husene i dag er om- og påbygget siden opprinnelsen.

På spørsmål fra Knut Arne, svarte Jostein at de som opprinnelig bosatte seg på Fjeldsiden jobbet for en stor del på Bryggen. Husene de bodde i, var mer å regne for hytter eller etter byggeskikk som gårdsbygg.

Knut Arne ville vite om beboerne på Fjeldsiden hadde husdyr. Cristopher fortalte at folkene her hadde både kyr, griser og høns. Noen av dyrene bodde i kjellere og på bakplasser, og noen sågar sammen med menneskene. Det var kjent at mange hadde gris for å fø denne opp til jul. Jostein kommenterte at mange av bygningene faktisk var karakterisert som stall eller driftsbygning. Bataljonens lokale i Krybbesmuget 5, var opprinnelig sen stallbygning.

På 1960- og tidlig 1970 tallet var det ønske om å rive deler av fjeldstrøket. Grunnet dårlige sanitære forhold, ble det laget en plan for sanering av området Fjeldsiden Nord. Dette området er definert fra Vetrlidsalmenning og nordover til Rothaugen. I tillegg skulle hele Marken, Nøstet og Kroken rives.

Men dette ble det heldigvis ikke noe av, først og fremst fordi det manglet penger i bykassen. Dernest arbeidet såkalte radikale krefter for omregulering og fornying i stedet for sanering. De radiale fikk mer makt, og Byfornyingsinstituttets plan reddet strøkene på Fjeldsiden, Marken, Kroken og Nøstet.

Fjeldsiden Sør, fra Vetrlidsalmenning til Skivebakken, falt utenfor planene, fordi det her var lite trafikk. Her skulle det bygges høyblokker, og blant annet en bensinstasjon! Noen blokker ville bli  på høyde med Skansen. LO ville rive Kjøttbasaren og bygge et nytt 14 etasjes Folkets Hus på tomten. Vi kan prise oss lykkelig for at kommuneøkonomien på 1940- og 1950-tallet var såpass skral som den var, sa Jostein.

Man fikk bukt med gjennomgangstrafikk og parkering i strøket vårt. Da bilismen økte utover 1960- og 1970-tallet ble dette et stort problem for området. Blant annet var Pitterhaugen til stadighet så full av parkerte biler, at det ble problemer for bataljonen med oppstilling og eksersis. (Her ble det som kjent etter hvert parkeringsforbud. Gamlekarene i Fjeldes Bataljon, med blant andre Johnny Berle i spissen, engasjerte seg sterkt i denne saken. Red. anm.)

Kommunen ga støtte til utskifting av kaggedo til vannklosett. Her kunne Jostein fortelle en liten anekdote om at da en kaggetømmer fikk spørsmål om han nå ville bli arbeidsledig, så svarte han at; nei nå skal vi rundt til alle og trekke i snorene!

Knut Arne spurte Jostein og Christopher om hvordan det var med skoler i området. Christopher hadde undret seg over at Jostein har utelatt å omtale enkelte skoler i boken. Til det svarte Jostein at det skyldes at disse lå like utenfor Fjeldets Bataljons definerte strøk. Men i strøket har det gjennom tidene vært et 20-talls skoler. Mange av dem er her den dag i dag. I Kong Oscarsgate er har det vært, og er det fremdeles så mange skoler at man like gjerne kunne kalt den for Skolegaten, sa Jostein.

Han viste frem et kart over buekorpsene på Feldsiden sine strøksgrenser. Men dette er såpass kontroversielt, at det ikke er tatt med i boken. Her er det om å gjøre å ikke tråkke noen på tærene, sa han.

Knut Arne ville over til kapittelet i boken som omtaler butikkene i strøket. Jostein fortalte at han tidligere ikke har sett noen såpass utførlig fortegnelse som her er presentert. Arkivkomiteen i Fjeldets startet arbeidet for mange år siden, og gikk systematisk og grundig til verks. Dette var før ideen om boken hadde tatt form. Det endte med en svær fortegnelse  over butikker og handel i strøket helt fra 1880-tallet.

Jostein syntes det var greit å få dette med i boken – det blir på en måte en strøksvandring. Men det viste seg at det ble håpløst å få med hele fortegnelsen, så man konsentrerte seg om det som har vært etter 2. verdenskrig.

Christopher kommenterte at når vi skal minnes gagne tider, er det ofte at vi i den forbindelse ofte husker butikkene. Han synes at Fjeldets arkivkomite, fra 1930 og fremover, har produsert et fantastisk materiale. Det dreier seg blant annet om over 30 hyllemeter med dokumenter og protokoller. Han nevnte at Dræggens også har et rikholdig arkiv, mens andre korps omtrent ikke har noe arkivmateriale i det hele tatt.

Jostein er takknemlig for det arbeidet forgjengerne i komiteen har nedlagt. Uten dette materialet hadde det vært umulig å skrive boken. Han har for det meste støttet seg til dette. Han sa at det var lett å miste oversikten, og at det har vært en utfordring når det dreier seg om slike mengder stoff. Men han håper at leserne vil synes godt om resultatet.

Han har lest gjennom tusenvis av dokumenter og protokoller, som for det meste er skrevet av kjuagutter. Og her har det vært mye morsom lesning. Knut Arne ville gjerne ha noen eksempler på dette. Jostein fortalte dermed om noe som stod i et rådsreferat fra 1977, hvor det ble besluttet å forkromme noen sabler som var blitt slitt. Et av rådsmedlemmene hadde da advart mot å kun forkromme sablene og ikke slirene samtidig, fordi han mente det burde være åpenbart at «da vil jo ikke sablene passe ned i slirene». Han trodde selvsagt at forkromming var å bøye sablene. Det stod videre i referatet at det var lenge siden det var blitt ledd så mye på et rådsmøte!

En annen historie fra 1966, dreide seg om at det stod i referatet at «Møtet ble hevet før det ble satt, fordi fremmøtet var så skralt».

Videre fortalte han en historie fra 1976, da han selv var sjef. Bataljonen hadde reist på landtur til Bulken, og det skulle lages spaghetti. Det var medbragt et propan-kokeapparat, men det viste seg at dette ikke klarte å opparbeide nok varme i vannet. Dermed klumpet spaghettien seg til en ball, og måtte bare kastes. Noen av guttene fant denne, og begynte å spille fotball med den ute på banen, så spaghettien suste om ørene.

Til slutt en historie fra ett av Fjeldets Bataljons vasallkorps; Korskirkealmenningens Kompani.
Vasallkorpsene hadde stort sett gutter i 6-10 års alderen. Uvanlig nok, hadde disse laget sine egne lover. Og i §2 stod det følgende; «Ingen har lov til å holde leven eller banne med buksebåndene på. Loven gjelder ikke i slag» (i slag = i kamp).

En av tilhørerne, Gunnar Haugland – gamlekar i Fjeldets, tok ordet og sa at han trolig aldri blir ferdig med å lese boken. Han må hele tiden bla tilbake når han leser noe. Og han syntes det var spesielt hyggelig å finne et foto av sin far i boken.

Helt til slutt kom det oppfordring fra både Christopher og Jostein om at leserne gir tilbakemelding om feil i boken, slik at disse kan rettes opp før evt. nytt opplag av boken trykkes.

Med det var arrangementet over, og Christopher, Jostein og Knut Arne fikk sin velfortjente applaus.

Arild overrakte takk til deltakerne på vegne av Buekorpsmuseet. Blomsterbuketter til Jostein og Knut Arne. Da Cristopher blant annet er utdannet etnolog, fikk han boken «Tradisjon – Kameratskap -Disiplin. En etnologisk studie av buekorps».

Til deg som ennå ikke har kjøpt boken, håper vi her på nettsiden at dette referatet har pirret nysgjerrigheten din nok til at du vil skaffe deg et eksemplar.
Vi har gjort det enkelt. Du kan bestille den her.


Et stilig buekorps med aktiviteter og moro