Tirsdag 17. juni var vi samlet i Møllendal kapell for å ta avskjed med Stein Erik Aasbø. Et nesten fullsatt kapell vitnet om Stein Eriks mange venner som ville vise ham den siste ære, og hans kone Rima og døtrene Marita og Mariell sin deltagelse. Svært mange fjeldgutter – både eldre og yngre – var fremmøtt, og fremme i kapellet var også bataljonens fane oppstilt, og symboliserte den betydningen Fjeldets Bataljon hadde i Stein Eriks alt for korte liv. Det var fremsendt en rekke kranser og blomsterbuketter, deriblandt fra kamerater i Fjeldet.
Presten, Jarle Veland, gav i sin minnetale flere trekk fra Stein Eriks barndom og oppvekst, bl.a. hans engasjement for Fjeldets Bataljon.
Datteren Mariell holdt en varm og rørende tale for sin far, med lune historier om en stolt og tilstedeværend pappa.
Frode Mæhlum talte om et mer en 50 år langt kameratskap, om tiden i bataljonen sammen, men også om gode opplevelser, familiesammenkomster, Brann-kamper og turer med “storfamilien”, som han sa. Gripende!
Etter seremonien i kapellet ble kisten ført ut til tonene av Bergenssangen, og videre i prosesjon til gravplassen. På veien passerte vi 4 eldre fjellaslagere som slo Fjeldmarsjen som en siste ære til Stein Erik, etter familiens ønske. Mange fulgte med til graven og la blomster på kisten etter jordfestelsen.
Stein Erik kom til verden en solskinnsdag, og ble stedt til hvile på en typisk bergensk regnværsdag. “Også himmelen gråter i dag”, ble det sagt.
Vi takker Stein Erik for det han var og det han stod for. En helstøpt fjeldgutt er gått ut av tiden – så altfor tidlig. Fred med ditt gode minne!
Jostein
