MARSJ FOR FJELDETS BATALJON    

Omkring 1930 var det grodd frem et sterkt ønske blandt eldre og yngre fjeldgutter at også vår bataljon måtte få sin egen marsj.  Flere andre buekorps hadde alt lenge hatt egne marsjer som ble spilt og sunget ved alle større anledninger.  I Fjeldets var det helst Peder Møllers gamle sang fra 1908: ”For Bataljonen” (”Høit opunder Fjeldet, hvor Lyngblomsten gror”) som ble benyttet som en slags uoffisiell Fjeldmarsj.  Til melodien ”Mens Nordhavet bruser” kunne den likevel aldri oppnå samme status som en egen, spesialskrevet marsj – slik de andre korpsene hadde.

       I februar 1931 vedtok Rådet derfor høytidelig at Fjeldets Bataljon skulle få sin egen marsj.  Rådet henvendte seg bl.a. til korpsets historiker Alf Thomassen med spørsmål om han kunne forfatte en passende tekst.  Det kunne selvfølgelig Thomassen, og allerede i april forelå resultatet (som kanskje ikke mange er klar over); 4 nydelige vers som treffer alle fjeldgutter rett i hjertet. (Her finner du Fjeldmarsjen)

    Men så var det å få satt melodi til disse versene.  Etter henvendelse til den meget populære og ansette kapellmester Johan Ludvig Mowinckel jr. påtok han seg oppdraget, ”som det skal være mig en sand glæde at forsøke at imøtekomme……..Min  ufravigeligste betingelse er bare at dere selv skal like marsjen.  Jeg sælger ikke ”katten i sækken””  
Allerede i begynnelsen av april hadde så den brave kapellmester en marsj klar – men kun utskrevet for piano.  Etter presentasjon av marsjen for det samlede Råd hjemme hos komponisten på Seiersbjerget, med ham selv ved pianoet, var Rådet likevel ikke helt fornøyd.  Et høflig brev til Mowinckel, med anmodning om visse justeringer, resulterte i en revidert marsj, som alle kunne begeistres over.

Men en marsj for piano kommer man som kjent ikke langt med i et buekorps, så her måtte nye runder til.  Og den jobben påtok musikkløytnant Alfred Evensen ved Divisjonsmusikken seg.  Han transponerte Mowinckels pianonoter til fullt militærorkester, og dermed var Marsj for Fjeldets Bataljon endelig komplett.  Av Alf Thomassens opprinnelig 4 vers, er det kun de 2 første som benyttes i marsjens trio når den spilles og synges.

    Å få profesjonelle musikere til å lage marsjmusikk er sjelden gratis – heller ikke for Fjeldets Bataljon.  For å finansiere dette arbeidet ble det derfor igangsatt innsamling på liste blandt eldre og yngre fjeldgutter og andre interesserte.  Og pengene strømmet inn – i hvert fall nok til å betale honorarene til Johan Ludvig Mowinckel jr. (kr. 25,-) og Alfred Evensen (kr. 60,-).  Marsjens totalkostende ble altså hele 85 kroner!

    Urfremførelsen av Marsj for Fjeldets Bataljon med messingorkester ble foretatt av Divisjonsmusikken i Musikkpaviljongen, tirsdag 9. juni 1931.  Musikkløytnant Alfred Evensen selv dirigerte, og en stor skare spente fjeldgutter hadde funnet veien til Byparken denne tirsdagen.  Og etter god takt og tone dengang, blottet de sine hoder og sang med da musikken kom til trioen.  Jo, Fjeldets Bataljon hadde virkelig fått en marsj å være stolt over! 

Dessverre kunne ikke marsjen spilles for bataljonen dette året, fordi sesongen allerede var over før marsjen var ferdig og kunne innøves av andre musikkorps.  Fjeldguttene måtte således vente helt til sesongstart 1932 før den ble spilt offisielt for bataljonen.  Det skjedde i forbindelse med den høytidelige rifleoverrekkelsen 13. mars, hvor Lungegaardens Ungdomskorps spilte marsjen for første gang.  I årene fremover ble Marsj for Fjeldets Bataljon svært populær, og selvsagt spilt hver gang bataljonen hadde musikkorps.  
Under krigen, het det seg, kom imidlertid notene til marsjen bort, og Foreningen Fjeldgutten satte seg derfor fore å få laget en ny marsj til bataljonens 90 års jubileum i 1947.  Den ble komponert av Julius Woldsdal, og Alf Thomassen laget også versene til denne – fritt etter en opprinnelig tekst av Peder Møller.  Nå ble aldri Woldsdals marsj særlig populær, de fleste syntes den ble for tung og pompøs.  Teksten, hevdet mange, var heller ikke av samme følelsesmessige og treffende karakter som den gamle marsjen.  På 1950-tallet kom derfor Mowinckels Fjeldmarsj atter til heder og verdighet igjen, og ved Fjeldets Bataljons 100 års jubileum i 1957 var det denne marsjen som kastet glans over festlighetene.  Noen ny Fjeldmarsj har siden aldri kommet på tale.

Omkring 1980 kom det frem at den opprinnelige instrumenteringen til Alfred Evensen ikke lenger var helt passende for dagens musikkorps.  Årsaken var at sammensetningen av janitsjarorkestrene nå er anderledes enn på 1930-tallet, med andre og flere instrumentstemmer enn tidligere.  Foreningen Fjeldgutten henvendte seg derfor til komponisten, arrangøren og musikeren Valter Aamodt om han kunne se litt på saken.  Dette resulterte i en ny, revidert instrumentering av Fjeldmarsjen, noe som etter min mening har tilført Mowinckels marsj enda mer spenst og vitalitet.  Den reviderte og ”ny-instrumenterte” Marsj for Fjeldets Bataljon var foreningens gave til Fjeldets Bataljon på stiftelsesdagen 1983.
Like siden 1931 har man flere ganger forsøkt å få Marsj for Fjeldets Bataljon innspilt på plate, og flere av datidens kjente plateselskaper ble kontaktet – dessverre uten resultat.  Først i byjubileumsåret 1970 ble marsjen endelig innspilt på LP av Fortunens Musikkorps, sammen med 12 andre buekorpsmarsjer.  I 1989 foretok Sandvikens Ungdomskorps (SUK) en nyinnspilling av 16 buekorpsmarsjer på LP og CD, deriblandt selvsagt Fjeldmarsjen – denne gang i Valter Aamodts versjon.  Således kan vi i dag høre Marsj for Fjeldets Bataljon både i Evensen versjon fra 1931 med Fortunen, og i Aamodts versjon fra 1983 med SUK.  Så kan jo hver og en selv vurdere hvilken utgave man liker best.

Til slutt skal jeg bare nevne at Marsj for Fjeldets Bataljon i 1989 ble kåret til den 3. beste buekorpsmarsjen i en marsjkonkurranse arrangert av SUK og Bergens Tidende.  I den anledning mottok bataljonen en flott plakett som nå henger på veggen i ”Huset”.   Vi fjeldgutter synes jo selvfølgelig at vår marsj er den flotteste av alle, og den beste måten å vise det på er å bruke marsjen regelmessig på alle ”store dager”, og ellers når vi samles i festlig lag i foreningens regi.

Vi fjeldgutter vil være,
Inntil vår siste stund……….