EN KORT HISTORISK OVERSIKT
Ved Jostein Sørensen

Et av de eldste og mest tradisjonsrike av "søndagskorpsene" - Fjeldets Bataljon - holder til i det strøket som gjerne kalles Fjeldsiden.

22. mai 1857 er datoen som er hugget i steintavlen som minner om bataljonens stiftere. Minnetavlen, som ble avduket i forbindelse med 90 års dagen i 1947, er plassert i fjellknausen under Pitterhaugen - midtveis i svingene mellom Øvregaten og Skansen.

Men dengang Georg Gjertsen og Bendix Rasmussen stiftet Fjeldets Bataljon var der hverken svinger eller småflater oppover Fjeldsiden her - bare en bratt skråning med mange private haver forbundet med smale stier. Bergenserne har senere latt sin skapertrang få utfolde seg - murt og planert, plantet og sådd.

Og midt i alt dette har de med beskyttende hånd vernet om det guttekorps som nå er fast forankret her - og sett det utvikles i takt.

De første år

Det var en dag i mai 1857, etter at fjeldguttene hadde vært ute i Dreggen og sett på buekorpset der, at de bestemte seg for å stifte et buekorps. Tanken fattet som ild i tørt gress, og før man visste ordet av det var korpset en realitet - de første årene under navnet Fjeldets Buecorps.

Allerede første dagen ble det bestemt hvordan "uniformen" skulle være: Guttene skulle ha hvite bånd om huene og hvite bånd langs buksene. Alle måtte gå i lærsko (støvler). Buer var for kostbare, så man nyttet rødmalingsstokker i stedet. Offiserene hadde tresabler. Det var nok litt av et syn, de 20 guttene som tok oppstilling første dag, enkelte iført morens eller farens støvler, raskt snappet under de respektives middagshvil.

Slik starter nå denne bataljons ærerike historie, og selv om det ikke er så svært meget som direkte er nedskrevet fra de første tiår, har man kunnet danne seg et godt bilde av hva som skjedde gjennom samtaler med gutter som deltok i disse årene.

Den første fane fikk korpset laget i 1860. Motivet var Einar Tamberskjælve med buen. En halv speciedaler kostet malerarbeidet. Mange motiver ble nyttet på fanene de første årtiene, men det motiv som vi i dag kjenner som Fjeldets stolthet, Byvåpenet på rød silkeduk, er nyttet like fra 1897 og på faner fra da av. Byvåpenet var riktignok nyttet på to tidligere faner også (i 1889 og 1895), men den røde silkeduken som fremhever motivet så godt kom altså i 1897. Med forgyldt løve i toppen og gulldusker er "Fjellafanen" utvilsomt byens vakreste.

At bataljonen kunne spandere på seg faner av denne kvalitet, taler sitt tydelige språk om at man var inne i mindre trange tider rundt århundreskiftet. Perioden med rødmalingsstokker var over, man hadde vært gjennom en "krigersk" periode som kårdekorps i 1870-årene (kården var et tveegget tresverd med håndtak formet som en spekulasje), inntil man fra 1880 proklamerte ny status: Fjeldets Bataljon.

Samme år avslørtes den berømte Dragonfanen. Overgang fra kårder til tregeværer skjedde gradvis og var gjennomført i 1889. Begynnelsen av 1890-årene var en vanskelig tid, men guttene klarte dog å holde det gående på et vis. En skikkelig reorganisering måtte imidlertid til i 1895.

Storhetstid

Pitterhaugen ble i årene rundt 1900 for liten for bataljonens eksersis. Med oppunder 200 aktive på linje skjønner vi dette så vel. Mens Tanks skoleplass eller Torvet i nyere tid har vært nødløsninger, trev man den gang til Fjellveien. Men da fikk man straks trøbbel med Skansens Bataljon som også hadde de samme ideer.

Nå er ikke denne "nabokrig" mellom Skansens og Fjeldets noe enestående i disse korps' historie, det har nærmest alltid vært gnisninger dem i mellom. Men det har også vært perioder med fordragelighet og fredelig sameksistens - ja, fellesutmarsjer og felleslandturer har til sine tider nesten blitt tradisjon. Å holde på tradisjoner for enhver pris, kan det ikke bli noen utvikling av, har nok 1908-offiserene tenkt, da de som det første av søndagskorpsene fjernet skjerfene fra uniformen. Den slags juggel skulle ikke de gå med...... Den enkle uniformen er tross alt den stiligste !

Til gjengjeld kunne bataljonen på landturen samme år avsløre en ny fane - den første håndbroderte buekorpsfane i Bergen. Året før, i 1907, feiret korpset det første store jubileum - det var 50 år siden starten. Med de to stifterne som hedersgjester ble det arrangert en vellykket fest i Haandværksvendenes Forening.

De harde 20-årene

Storhetstiden varte ved like frem til 1923. Da var byen midt inne i den depresjonsperioden som varte fra 1921 og langt ut i 30-årene. Arbeidsledighet og tvangsauksjoner florerte. Det var nød. Både i 1923 og 1924 kjempet korpset drabelig for å holde uhyggen fra livet, og disse sesongene ble gjennomført tradisjonelt, dog med laber tilslutning. Nådestøtet kom da landturen i -24 bød på et dundrende underskudd. 1925, -25 og -26 forbigåes i stillhet, men i forvissning om at det var i disse år ideene ble lagt for den oppblomstring miljøet omkring og i Fjeldets Bataljon fikk fra 1928.

Knoppskyting

De mørke år manet frem en tanke blandt tidligere fjeldgutter om å danne en støtteforening for bataljonen. Tanken ble en realitet i juni 1928 da Foreningen Fjeldgutten ble stiftet. Dette året var korpset kommet på fote igjen, og med hjelp av lånte effekter fra Mathismarkens, Nygaards og Markens bataljoner kunne man stille med 100 aktive. Gamlekarene arbeidet raskt, og allerede til sesongstart 1929 fikk soldatene overlevert skottehuer.

I 1931 ble bladet "Fjeldgutten" startet, et godt kontaktledd de eldre i mellom og også mellom de aktive og de avtrådte. Samme år ble også Fjeldets Bataljons Dameforening startet, med første mål å arrangere utlodninger og tilstelninger av inntektsbringende art for å bygge oppunder feiringen av 75-års jubileet i 1932.

1931 var også året da bataljonen fikk sin egen marsj, med den nå så velkjente innledningen "Vi fjeldgutter vil være.....". Med tekst av Alf Thomassen og melodi av Johan Ludvig Mowinckel jr. har marsjen fulgt fjeldguttene like til denne dag.

Tregeværenes tid tar slutt

13. mars 1932 er det stas på Pitterhaugen nok en gang. Vinteren har ennå ikke trukket seg tilbake når høytidelig bataljonens gamle, slitte tregeværer blir skiftet til ordentlige rifler. Det er gamlekarene som står bak denne jubileumsgaven, som av praktiske grunner altså blir overrakt litt på forskudd for selve jubileumsdagen. Denne ble vellykket på alle måter, det skulle man vel vente etter den aktivitet som var vist de siste år.

Årene fremover var "normale" på alle måter. Det som særlig preger denne perioden er fellesutmarsjene og oppvisningene sammen med Ladegaardens og Wesselengens bataljoner. Ellers er det verd å merke seg bl.a. at 1908-fanen ble skiftet ut i 1937 ved 80-års jubileet. Faneutforming og motiv var så velkjent og beundret nå at å endre design aldri kom på tale. 1937-sesongen blir forøvrig ellers betegnet som vanskelig - og det gjelder de følgende år frem mot krigsutbruddet også.

Etterkrigstiden

Allerede den 7. mai 1945 lød Fjeldets trommer i strøket - helt uorganisert riktignok. 17. mai derimot var det et meget velorganisert korps som deltok i denne uforglemmelige nasjonaldagsfeiringen. Offiserene fra 1940 ledet da ca. 80 soldater i prosesjonen. Med båthuer av papir og i nasjonalfarvene, og enkelte soldater med norske flagg i stedet for rifler, utgjorde bataljonen et oppfinnsomt innslag.

Gjenoppbygging og normalisering preger årene fremover, også for Fjeldets Bataljon. At den verste bøygen raskt var unnagjort, er det gedigne 90 års jubileet i 1947 det beste bevis for. Det desiderte høydepunkt var avdukingen av minnetavlen over bataljonens stiftere. Endelig var Pitterhaugen bokstavlig talt blitt merket for den tilknytning den har til Fjeldets Bataljon.

Turene: Innenlands og utenlands

Året 1952 var innledningen til en lengre periode hvor korpset drog på pinseturer forskjellige steder rundt i distriktet. Øystese er flere ganger besøkt, videre kan nevnes Granvin, Voss, Bulken, Oppheim, Tælavåg, Io, Stord osv. I 1974 var Stavanger mål for bataljonens første "større" tur. Siden er andre norske byer også besøkt, bl.a. Haugesund, Florø, Molde, Kristiansand og Egersund.

Og i 1977 kunne korpset for første gang reise utenlands. Færøyene var det som fikk besøk av buekorpsgutter, og overfarten foregikk med M/s "Smyril". I en uke varte besøket på Færøyene, og overalt ble bataljonen møtt med den største velvilje.

I 1982 var det duket for ny stortur - denne gang til Hanstholm i Danmark. Som i 1977 gikk turen også denne gang med M/s "Smyril". Turen varte en uke, og omfattet også besøk i byene Aalborg og Thisted. En uforglemmelig tur. Uforglemmelig var også bataljonens 3. utenlandstur – denne gang til Shetland i 2002.

Oppgangstider og nedgangstider

Innimellom alle de turene som ovenfor er ramset opp, har naturligvis bataljonens vanlige sysler vært drevet. Spesielt, men samtidig enkelt barne- og ungdomsarbeid - drevet av dem selv uten voksnes innblanding. Fjeldets Bataljon har forlatt søndagen og blitt "lørdagskorps" som så mange av de andre tidligere søndagskorpsene.

Nye allianser har erstattet gamle; fellesutmarsjene og -oppvisningene med Skutevikens og Wesselengens fra 1975 ble i 1979 avløst av et samarbeid med Markens Bataljon. Dette samarbeidet varte til 1985, og fra 1989 har bataljonen vært i allianse med Skutevikens, Wesselengens, Laksevågs og (i 1990) Mathismarkens. Nå for tiden er det igjen Skutevikens Buekorps og Wesselengens Batalion som er alliansepartnerne.

Store festdager er passert, la oss nevne de tre "største": 100 års jubileet i 1957, 120 års jubileet i 1977 og 125 års jubileet i 1982. I 1963, 1982 og 2000 ble nye faner avslørt, stadig med byvåpenet på rød silkeduk.

Som alltid i buekorpsenes historie, har også de siste 10-år vekslet mellom oppgangs- og nedgangstider - som om det var naturgitt. 1960-tallet var en vanskelig tid hvor mange korps måtte rulle fanene sammen for godt.

1970-tallet var en ny gullalder med stor oppslutning om buekorpsbevegelsen. For Fjeldets Bataljon varte medgangen like til 1982. 1980- og 1990-årene viste ny tilbakegang for buekorpsene, med tynne rekker både her og der. Men heldigvis: Begynnelsen av 2000-tallet har vist noen små, men tydelige, tegn på at en ny oppblomstring for buekorpsbevegelsen kan være på gang. La oss håpe det, så vi atter en gang kan se alle buekorps med fyldige rekker – slik vi aller helst vil se det.

- BETYDNINGSFULLE BEGIVENHETER -