I det siste har det vært stort fokus på de lave medlemstallene buekorpsene nå opplever.
Buekorpsenes oppslutning har riktignok gått i bølgedaler opp gjennom årene, men så ille som det har vært i den senere tid, kan vi ikke huske å ha sett.
Antall aktive var 1017 på 17. mai i 1998. I fjor på samme dato var det under 500.
Vi kan bare minnes tiden da vi selv gikk i Fjeldets Bataljon, med over 100 på linje, og aldersgrensen var 9 år. Denne perioden på 1970- og 1980-tallet kan gjerne beskrives som buekorpsenes gullalder. Og vi må nok forsone oss med at den tiden trolig ikke kommer tilbake – i alle fall ikke med det første.
Det kan være mange årsaker som ligger i tiden, og som gjør at interessen for buekorps er dalende.
For eksempel at dagens barn og unge vier tiden til andre hobbyer, som dataspill etc.
Vi skal imidlertid ikke komme videre inn på slike momenter her.
Det har vært avholdt panelsamtale i Buekorpsmuseet med byens buekorps 11. mars i år.
Her ble det blant annet diskutert hvilke utfordringer man støter på.
En av årsakene det ble pekt på, er at man opplever at det er vanskelig å slippe til med verving på skolene.
Et annet poeng det ble vist til, er at foreldre enten mangler informasjon, eller er skeptiske angående buekorps, selv om ungene er positive.
Sjefen i Sandvikens Bataljon, Markus Helland, sa at de kun er innmeldt 15 totalt. Dette til tross for at han har vært på over 20 skoler for å verve flere medlemmer.
De korpsene som er verst stillet, marsjerer nå med kun 10-20 aktive totalt. Dette gjelder flere av byens korps, og vi må bare konstatere at Fjeldets Bataljon dessverre er et av disse.
En av årsakene til at vår egen bataljon har krympet så bedrøvelig, er etter manges mening at det i nyere tid har vært gjort alt for lite med tanke på rekruttering. Enkelte år har det for eksempel ikke vært gjort noe som helst for å skaffe nye aktive. Ja, tro det eller ei, men en av sjefene våre for ikke lenge siden, presterte å si at «Vi skal ikke verve, fordi vi ønsker ikke å bli flere medlemmer».
Resultatet av å ikke gjøre rekrutteringsarbeid over lengre tid, er at offiserene ikke får trent seg i å verve, og det vil uvilkårlig forårsake at kunnskapen om hvordan dette skal gjøres, ikke går videre til de neste.
Dette medfører videre at offiserene, som faktisk er de som må gjøre denne jobben, reserverer seg mot å verve, fordi de føler seg utrygge og har angst for å gå i gang med jobben. Det blir dermed til en ond sirkel.
Viktigheten av å rekruttere er udiskutabel. Det vil alltid være slik at noen aktive slutter etter hver sesong. Da sier det seg selv at hvis det ikke verves nye, vil det ikke gå særlig lang tid før det ikke er noe som helst igjen av bataljonen.
Nå er det slik at Fjeldets Bataljons gamlekarer gjennom årenes løp har hjulpet til med å gi offiserene tips og råd om både rekrutteringsarbeid generelt, og forslag til konkrete tiltak. Men, som tidligere nevnt, har bataljonsrådene beklageligvis ikke alltid vært like interessert i å motta slik hjelp.
Når dette er sagt, så må det også sies at årets Råd, med sjef Julian Myklebust i spissen, har en annen og langt bedre holdning til verving enn mange av sine forgjengere. De har faktisk gjort rekrutteringsarbeid i forkant av sesongen, med blant annet skoleverving. Men dessverre har det ikke gitt de store resultatene man hadde håpet på.
Et av problemene med skoleverving, er at man ikke får tillatelse til å notere guttenes navn, adresse eller telefonnummer. Dette på grunn av personvernloven. Men det sier seg selv at dette umuliggjør vervearbeidet, da man ikke får anledning til å kontakte de som har sagt at de har lyst til å begynne.
Men det er heldigvis ennå ikke for sent. Vi har sett mange tilfeller hvor det har vært gjort vervearbeid utover i sesongen - til og med med svært gode resultater.
28. mars kunne vi lese i Bergensavisen at ordføreren kaller inn alle buekorpsene for å høre hva kommunen kan hjelpe til med. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av dette møtet.
Årets generalforsamling for Foreningen Fjeldgutten fant sted 26. mars, og her kunne foreningsstyret informere om at de er i gang med møter med bataljonsrådet angående rådgivning og praktiske tiltak for å hjelpe bataljonen i den vanskelige situasjonen den nå befinner seg i.
Så nå får vi bare krysse fingrene, og håpe på det beste. Vi har ikke råd til å miste Fjeldets Bataljon, eller noen andre av byens flotte korps.
Comments powered by CComment